Barış için tuşlarını
Google çeviri
. Açık bir zihin ve mizah ile okunacak
, lütfen

Tanıtılması  *  Evde  *  Barışa yol kalitesi  * Barış için tuşlarını

Bu sayfa doğanın mantıksal çalışmalara dayanmaktadır. Tüm canlılarda da bulunan bir "görünmez" bir enerji var. Yaşam Enerjisi. Düşünün: bir çiçek ve taş arasındaki fark nedir? Bizimle büyümek ve gelişmek kılan "şey" var. Biz yaşam enerjisi çalıştığımız zaman, varlığını yeni şeyler keşfetmek. Bu yeni düşünce yolları açılır.

Yaşam enerjisi kesinlikle nötr. O yeryüzündeki bütün milletler için vardır ve yenmek için kalplerimiz alır. Yaşamın ortaya çıkarmanızı sağlıyor. Yaşam Enerjisi yargılamak değil. Tüm çatışmalar tüm taraflara kendini verir - ve biz insanlar, tercih ne olursa olsun hayat vermeye devam ediyor. Biz insanların karşılaştırın ve ayrımcılık, taraf olma eğilimindedir.

Yaşam Enerjisi bizim gibi, tüm insanlar kabul eder. Biz ne olursa olsun, biz nasıl görüneceğini, nasıl yaşıyoruz, biz ne olursa olsun, biz yaşamın kendisi hediye olsun. Biz bizim hayatımızda seçimler yapmak için bizim özgür irade kullanabilirsiniz.

Yaşam enerjisi o an bizi affeder, biz yanlış bir şey yaptık. Yapmamız tercih ne olursa olsun, biz yaşamaya devam ediyor. Biz çalmak bile biz, soymak ya da cinayet ölmüyorlar ... ya da biz yanlış bildiğiniz şeyler yapıyor. Biz kendi vicdan ile yaşamaya devam ediyor. Bu bizim sorundur.

Her an ŞİMDİ bir yeni. Yaşam Enerjisi bişeylerin tutmaz. Bir an bir an önce oradaydım arkalarından koydu. Sadece mevcut. Biz insanların olmuştur ne sopa geliyor ve ne hakkında endişelenmenize gerek bir eğilim var.Meydan ŞİMDİ yaşamak ve bize hizmet etmeyen şeyler yapmak alır biri için, uyum bağışlamaz ve geçmişten gelen ağrı gidelim muktedir olmaktır.

 

Biz ve biz yanlış bir şey yaptığımız zaman bize bağışla gibi birileri bizi kabul ettiğinde, ne yapıyorlar? Evet onlar bizi seviyorum! Ben aşk gibi bize hayat veren enerjiyi tanımlamak için seçin. Sadece kendini vermeye devam bir enerji. Aslında doğal ışık parçacıkları olduğunu keşfettiler.
Ben saf aşk gibi bize hayat veren enerji bakmak için seçin. Insan hayatının Bizim gözlem yaşam enerjisi biz tüm dönüşümü inancı bana açmıştır. Yani, biz aşk "oluşur". Bu yüzden aşk için biz her zaman özlemek hayatta olduğunu yoksa. Aşk gerçek doğamız olan. Aşağıdaki gelişimi için araçlar bu dayanmaktadır.

 

Doğal yaşam enerjisi bu gözlemler aşağıda belirtilen barış için bu anahtarları temelidir.Daha biz livenergien ile uyum içinde yaşamak, daha biz dengeyi girer.

 Yansızlık
Biz insanların
eğilim ayırt etmek gerekir. Bazen düşünüyorum ve bizden farklı hareket edenlere eleştirirler. Biz insanların birine bakmak ve diğerleri üzerinde aşağı bakmak için bir eğilim var. Biraz ve hayatı gözlemlemek bize geri çizerek, biz tarafsız olmaya keşfetmek önemlidir. Biz her şeyi bir görüş yok. Biri nötr olabilir göstererek, içsel gücünü gösterir. Şeyler ortaya icar çok bilgelik vardır. Diğerleri kendi yolunu bulmak için oda vermek zaman. Bir çatışma bir tarafı alarak, bir kenara enerji verir ve böylece çatışma artar. Bu varoluşun tüm seviyeleri için geçerlidir.

 Kabul
En önemli şey olarak kendini kabul etmektir. Kendi bireyselliği bulmak ve kim gurur olmanın kendi içsel gücünü bulmak esastır. Biz farklı görünüyor, arka plan, "depolama" ve farklı özelliklere sahip, tüm benzersizdir. Hiç kimse gerçekten nasıl olmaları gerektiğini anlatıyor başkası söyleyebilir. Bu bizim yaşamımız için çerçeve oluşturacaktır biziz. Neden biz gücü Kendimiz olmaya bulunca, biz barış bulmak olmasıdır.
Oldukları gibi benim deneyim bizim göz ile olduğu gibi daha biz kendimizi kabul olduğunu, daha biz başkalarına kabul. Birisi kaba olduğunda biz kabul gerektiği anlamına gelmez. Biz diğerleri arıza görme olasılığının daha yüksek olduğu bir gerçektir. Bu biz, utanılacak bir şey yapmış olduğunu itiraf etmek zor. Acıtıyor. Ben daha çok bizim kendi zayıflıkları görmek için istekli olduğunu keşfetti ettik, daha biz diğer insanlar görmek ve onlar kim için onları takdir için hazırız. Kendilerine karşı dürüst olma konusunda büyük ölçüde. Bunların zayıflıklarından kabul etmeye cesaret etmek. Biz büyümeye zaman.

Yakında daha fazla geliyor

På veien til å akseptere oss selv, anbefaler jeg varmt å akseptere følelsene dine. Jeg mener at vår sanne natur er å være glade og fulle av kjærlighet. Vi lengter etter de gode tingene i livet. Triste og tunge følelser trekker oss ned og som får oss ut av balanse. De naturlige mekanismene i alle mennesker er å skyve bort det smertefulle. Vi lærer tidlig å ta oss sammen for å ha det godt.  Helt fra vi er små, opplever vi smertefulle ting som får oss til å skyve det ubehagelig ned i underbevisstheten. Vi vil ikke se det eller kjenne på det. Når man begynner å arbeide konsekvent med å akseptere følelsene våre, begynner disse knutene i vårt indre å løse seg opp. Det er fordi vi ikke vil vedkjenne oss dem at de ligger i vårt ubevisste sinn og skaper ubalanse.

Det er undertrykte følelser som får oss til å bli irriterte, frustrerte, redde eller skamfulle i hverdagen. De kommer opp i oss når vi blir minnet om sider av oss selv som vi helst ikke vil se. De stammer fra minner i barndommen, ungdommen eller voksen alder (noen ganger fra tidligere liv). Jo mer vi er villige til å erkjenne disse følelsene, jo mer løser de seg opp.  Hvis du velger å arbeide på denne måten, vil vi anbefale å gå tilbake i livet ditt og arbeide deg gjennom minner der de oppsto. Gjennom fantasien kan du reise tilbake på tvers av tid og rom. Da oppdager du hvordan følelsene du har her og nå er de samme som den gangen. Du ser og forstår sammenhengene.

  Tilgivelse
Tilgivelse er døråpneren til oss selv. Når vi forstår hvor godt det er å tilgi seg selv og andre oppdager vi hvordan egoet holder oss fast i begrenset tekning. Det er sårene vi bærer med oss som begrenser oss. Også det vi gjorde som vi skammer oss over og som vi angrer på. Når vi begynner å tilgi oss selv og andre, vokser det fram en ny måte å tenke på der vi virkelig forstår at alle andre mennesker er våre brødre og søstre.

På veien har vi alle sammen møtt situasjoner der det er vanskelig å tilgi. Jeg foreslår å se menneskene fra et høyere perspektiv. Alle mennesker er på sin vei gjennom livet. Alle er i livets store skole med forskjellig bagasje. Noen er kanskje enda i førskolen mens andre går i i siste klasse. Vi er på forskjellige utviklingstrinn og vi kjenner ikke de andres vei. Vi vet ikke hva som får dem til å handle som de gjør.  Vi vet at sårene i vårt indre, spiller en stor rolle i forhold til hva vi føler i enhver situasjon. Det er følelsene våre som er drivkraften i alle livets situasjoner. Når vi trenger å tilgi de som står oss nær, er det alltid viktig å se de andre i dette perspektivet. Det er deres sår og bagasje som får den til å gjøre det de gjør.

Det er viktig å se et annet bilde også. De forskjellige kulturene gir oss oppfatninger og måter å se ting på som farger tenkningen vår. Vi har oppfatninger om hvordan ting "skal være". Dette gjelder ikke bare mellom folk fra forskjellige nasjoner og religioner, men også innenfor landene. Selv familier utvikler tenkemåter som fungerer som kulturer. Dette er en utfordring for alle. å se at vår egen måte er ikke bedre enn andres måte. Den er simpelthen forskjellig.

Å tilgi (både seg selv og andre) betyr først og fremst å sette seg selv fri. Hvis jeg velger å gå rundt med skyldfølelse, bitterhet, hat eller skam, er det bare jeg som bærer dette. Ingen andre. Bare jeg kan lette på børa ved å tilgi og sette meg fri. Når jeg ber andre om tilgivelse, gjør jeg det samme. Da erkjenner jeg at jeg føler at jeg har gjort andre noe vondt. Det å erkjenne at vi gjør ting som er egoistiske eller uærlige er like viktig. Grådighet, å føle at vi er bedre enn andre, noe vi har løyet eller stjålet... Når vi erkjenner det og greier og tilgi oss selv og gi oss selv løfter om å handle annerledes, da føles det som om det løftes store steiner fra hjertet og fra kroppen.

Så hvordan tilgi det utilgivelige? Det virkelig slemme skal vi ikke tilgi...Det finnes personer som har handlet i ondskap og vi kan ikke la deres handlinger styre våre valg.  Det er nødvendig å greie å legge det bak oss slik at det ikke ødelegger livene våre. Derfor må slike onde hendelser bearbeides over tid.
Min er faring er, at når jeg ser på alle som kjærlighet i sin kjerne, og at alle er på en reise der vi erfarer mange forskjellige ting som gir oss sår... som får oss til å handle som vi gjør.  De aller fleste gjør sitt beste.

 Å legge bak seg
Det er den følelsesmessige bagasjen som får oss til både å dvele ved fortiden og å bekymre oss om framtiden. Jo mer vi arbeider med å erkjenne, tilgi og gi slipp på det som er vondt, jo mer er vi i stand til å leve i glede og fellesskap med andre.

Når vi har opplevd å ikke lykkes, skaper det et ubevisst tankemønster. Da repeterer det ubevisste: "Jeg er redd for ikke å lykkes". Det fungerer som skapende energi. Det gjør at vi selv skaper nye situasjoner der vi ikke lykkes.Når vi har opplevd å ikke ha nok, har vi tankemønstre som repeterer nøyaktig det vi opplevde. For eksempel: "Jeg har aldri nok mat." eller "Det er aldri nok til meg". Da vil akkurat det gjenta seg. Derfor trenger vi å gi slipp på vår smerte. Slike mønstre fører til grådighet når det oppleves flere ganger.

Når vi lever positivt og i glede, blir vi møtt i positivitet og glede. Dette har vært en leveregel til alle tider og i alle kulturer. Den gylne regel er den beste: Vær mot andre slik du ønsker at de skal være mot deg.

Så når du går tilbake til en hendelse for å akseptere og tilgi, er det svært viktig å kjenne etter om du har greid å gi slipp på de vonde følelsene i situasjonen. Om du kjenner at du har mer av samme type følelser, er du kanskje ikke ferdig - eller det er andre, liknende hendelser i liv et ditt du trenger å se på. Når du oppdager hvor herlig det er å sette deg helt fri fra en smerte som holdt deg fast i et mønster... ja da fortsetter du med å jobbe for å hente fram den indre roen, gleden og kjærligheten.

 Kjærlighet
Den altomfattende energien som gir liv, er den rene kjærlighetens natur. Vi som lever i en menneskekropp, har tanker og følelser som gjør livet til en utfordring. Jeg mener at dette er hensikten med Livet: Å utvikle oss gjennom kjærlighet, felleskap og glede. Det er sårene som hindrer oss i å være kjærlige mot hverandre.

Vi mennesker sammenlikner og bedømmer hele tiden. Vi blir sinte, irriterte, triste eller deprimerte. Vår aller største utfordring er at vi legger skylden på andre for sårene i vårt indre. De aller fleste har ikke lært å forstå de skjulte psykologiske mekanismene som får oss til å plassere smertene våre utenfor oss selv. Vi projiserer smerten på andre. Derfor er jeg opptatt av å vise hvordan våre egne sår skaper mer smerte i verden.

Det aller viktigste, er å innse at du er ER som livsenergien. Du er ikke skapt av den, du er den og den strømmer gjennom deg og er deg. Det kan du først og fremst oppdage ved å leve i samhørighet med de gode verdiene. Gjennom kjærlighet, glede og takknemlighet over livet selv. Ved å elske deg selv i balanse med å elske andre. Dette er alles utfordring. Det er det høyeste mål.

MER: Link til nettside som forklarer nærmere  "Det indre barnet-teknikken"

Initiativtaker